Forum

Han hadde ikke planlagt å gå så langt. Men det var stille i skogen, og ingen forventet noe av ham den dagen. Han hadde tatt med seg kaffen i termos og tenkt å sette seg et sted med utsikt.

Han hørte dem før han så dem. En dempet latter. Lav, sløv musikk. Ikke fra høyttaler, en mobil kanskje. Så: en stemme som overdrev en imitasjon, latterbrøl, og så stillhet igjen. Han svingte av stien. Bøyde seg lavt og listet seg gjennom krattet. Fant et punkt mellom trærne der han kunne se uten å bli sett.

Det første han så var et blått liggeunderlag. Så et telt. Fire personer. To unge kvinner, to unge menn. Halvnakne. Ei av jentene satt overskrevs i fanget på en av guttene med ryggen til. Hun bevegde seg. Sakte, kontrollerte hoftebevegelser.

Den andre jenta lå på magen med trusa fortsatt på, en liten tynn en, nesten gjennomsiktig. Det så ut som hun sov. Eller lot som. Han som satt ved siden av henne flyttet seg mellom beina hennes. Hun fniste, halvkvalt mot underlaget, idet han dro trusa ned over rumpa hennes og lot den bli liggende rundt knærne. Han bøyde seg ned og lot tunga gli langs rumpesprekken hennes i en lang, seig bevegelse.

– Du er en jævla gris, Bjarte! ropte han andre, og lo. Bjarte smilte tilbake, og åpnet henne opp for å fortsette. Han sugde seg fast nederst og stønnet mot huden hennes. Han holdt henne åpen med begge hender og grov videre med tunga. Hun vred seg, ristet rumpa mot ham.

Smugtitteren sto helt stille. Holdt pusten uten å tenke over det. Han burde ha snudd. Men han gjorde ikke det. Han kjente sin egen pikk vokse og presse mot dongeribuksa.

Bjarte reiste seg på kne bak henne og dro trusa helt av. Han tok tak i hoftene hennes og dro henne bakover, så hun sto på alle fire med ansiktet mot liggeunderlaget. Rumpa hennes vippet opp, naken og tilgjengelig. Hun så ikke ut til å bry seg. Bare lo litt igjen og mumlet:
– Faen så kaldt det e.

Bjarte spyttet i hånda, gned seg hard, og la pikken mot henne. Kukhodet så nesten lilla ut mot den melkehvite huden hennes. Han førte den langsomt frem og tilbake i glipen hennes, uten å presse inn, bare ertet, strøk. – Slapp av, sa han. – Dype pust. Smugtitteren kunne se Bjarte hente fram ei flaske glidemiddel og smøre pikken med rolige bevegelser. Bjarte brukte deretter uvanlig lang tid på å føre den inn i henne. Bare sakte, kontrollert fremdrift, som om han ventet på at kroppen hennes skulle gi etter. Hun løftet hodet litt, svelget, og pustet gjennom nesen med åpne øyne. Så presset han videre. Det virket nesten som hendene hennes klamret seg til underlaget.

Hun stønnet, ikke høyt, men dypt. Nesten gutturalt. Bjarte stoppet ikke. Han førte seg inn, millimeter for millimeter, med nesten irriterende langsomhet. Som om han nøt kontrollen. Hele pikken forsvant til slutt helt inn i henne, og han ble stående, helt stille, med hendene på hoftene hennes. – Faen, så trang du er, sa han lavt.

Smugtitteren våget knapt å puste. Han kjente hvor hard han selv var, der han sto og spionerte.

Mens Bjarte fortsatte med langsomme støt bakfra, begynte jenta som hadde ridd den andre fyren, å sakke farten. Hun lente seg fremover på brystkassa hans, stønnet lavt, og presset kroppen tungt mot ham i noen siste bevegelser. Så løftet hun seg sakte av, mens han fortsatt lå der med pikken rett opp, våt og glinsende av saft.

Hun satte seg ved siden av ham, rufset ham i håret og rakte etter en ny øl. Etter noen sekunder satte han seg opp og kastet et blikk bort på Bjarte og jenta han var inne i. – Oda, sa han, med et flir. – Kanskje du kan rengjøre denne for meg? Fyren reiste seg, fortsatt stiv, og stilte seg foran jenta. Hun lente seg opp på én hånd, tok tak i pikken hans og førte den inn i munnen uten å si noe. Han pustet tungt ut og la hånda på bakhodet hennes. – Åh, fy faen, mumlet han.

Smugtitteren kunne høre lydene av sugingen helt bort der han sto. Grisete lyder av spytt og svelg.

Den andre jenta satt og fulgte nøye med på de tre andre. Hun begynte å ta på seg selv. Smugtitteren kunne se bevegelsene tydelig. Lange, rolige drag i starten. Så sirkler. Øynene hennes var halvåpne. Hun vred seg litt, satte det ene beinet opp så kneet pekte ut, og lente seg bakover med vekt på én hånd. Fingrene hennes jobbet raskere, nesten flerrende.

Smugtitteren holdt pusten. Han visste at hvis han tok på seg selv nå, ville det være over på sekunder. Han klarte ikke mer. Og akkurat da – snudde én av dem seg. Hun som hadde sittet og tatt på seg selv. Øynene traff rett inn mellom trærne. Rett på ham. – Hei! Smugtitteren stivnet. Et sekund. Kanskje to, før han i full panikk løp smugtitteren fra stedet, flau, og i håp om at de ikke så hvem han var.