Forum

Oslo S lå stille denne morgenen. Bare noen få reisende hastet lavmælt over perrongen med trillekofferter og varm kaffe i hånden. Tine hadde alltid likt stemningen her før byen våknet helt – den dempede lyden av kunngjøringer, lukten av bakerivarer og nytraktet kaffe, den fuktige kulda som krøp opp fra skinnene.

Toget til Hamar sto allerede klart. Hun valgte stillevogna, håpet på ro. Den var nesten tom. Hun satte seg ved vinduet, lot hodet lene mot den kjølige ruten og pustet ut. Kaffe i pappkopp varmet hendene hennes, og hun lot blikket hvile på sollyset som så vidt brøt gjennom det disige morgenlyset.

Hun hadde kledd seg lett: en kremfarget bluse, sort skjørt og ullkåpe over. Ingen truse. En planlagt frihet, og en kilende forventning som hadde bygget seg opp helt siden hun våknet. Små bryster, uten BH, og nå harde, oppreiste brystvorter som presset svakt mot stoffet under kåpen. Hun nøt å kjenne luften og stoffet bevege seg over huden.

En mann kom inn like før avgang. Kanskje midten av trettiårene, mørkt hår, dypblå frakk. Han valgte setet tvers over midtgangen. Blikket deres møttes et øyeblikk – og holdt. Hun tok en rolig slurk av kaffen, og vendte blikket tilbake mot vinduet, men visste han så.

Toget begynte å rulle, og lydene av byens morgen bleknet. Rytmen i sporet var en mild vibrasjon mot ryggen, mot lårene. Hun trakk pusten dypt og lot hånden gli sakte ned mot låret. Skjørtet gled med. Først lot hun bare fingrene hvile der, men med hvert dunk fra skinnene ble hun dristigere. Hun åpnet bena litt. Løftet det ene kneet så skjørtet gled lenger opp, helt til han måtte kunne se.

Hun kikket raskt bort. Joda. Han hadde sett. Og han stirret. Mørke øyne, et rolig, men intenst blikk.

Hun lente hodet tilbake, lukket øynene et øyeblikk og lot fingrene gli over det bare kjøttet, sirklet rundt klitoris, langsomt, ertende. Et rislende pust unnslapp henne. Den varme kåpen gjorde henne enda mer følsom, som om huden dirret under tekstilen. Hun åpnet øynene og møtte blikket hans igjen. Tungen hennes fuktet leppene. Fingrene holdt rytmen, langsomt, med bevisst tyngde. Hun ønsket han skulle se. Alt.

Det var noe vilt i det – å sitte slik, i et offentlig tog, knapt noen meter fra en fremmed mann, og onanere åpent for ham. Uten å si et ord. Uten å berøre. Bare blikk og pusten som ble tyngre. Toget skar gjennom vinterlandskapet, sollyset brøt gjennom skyene og danset over innsiden av vognen.

Hun kjente krampene bygge seg opp dypt i magen. Fingrene trykket litt hardere, kortere bevegelser, små sitringer nedover lårene. Hun bet seg i leppa og lot ryggen spenne seg lett i setet. Skjørtet lå fullt åpent nå. Øynene hans var vidåpne, pust flat og hard.

Og hun kom. Et stille, brennende klimaks, akkurat i det toget gled inn i Eidsvoll stasjon. Hun ristet lett, presset lårene sammen og lot kåpen falle ned over fanget igjen. Et lite smil krøp over leppene. Hun så bort på ham – han pustet tungt. Stirret fremfor seg.

De sa ingenting.

Men begge visste at dette var noe ingen av dem ville glemme.