Forum

Jeg hadde vært nysgjerrig på The Well lenge. Spaet med damp, duft og nakenhet. Det hadde en slags eksklusiv spenning i seg, som om alle visste at det lå noe mer under overflaten. Kanskje det bare var fantasien min – men jeg visste at når jeg først gikk inn dørene, skulle jeg gjøre mer enn å svette i badstue og nippe til en smoothie.

Vi hadde avtalt å møtes via nettsiden Nakentid. Ingen navn, bare bilder og korte meldinger. Vi hadde aldri møttes før. Det var en lørdagskveld, og jeg hadde møtt ham i garderoben. Han sa ikke hva han het. Bare ga meg det blikket – som traff et sted dypere enn huden. Vi var begge nakne, slik reglene er i spaavdelingen. Vi smilte. Nikket. En forståelse passerte mellom oss, helt uten ord.

Vi hadde vandret mellom bassengene, satt i damprommet med skuldrene nesten borti hverandre, men ingen berøring. Ikke før vi gikk inn i den lille, varme private badstua, innerst i spaet. Der var det ingen andre. Døra gikk ikke i lås, og akkurat det gjorde det bare mer spennende. For noen kunne komme når som helst.

Han lukket døren bak oss, og jeg satt meg på den nederste benken. Svetten lå allerede som små dråper over kragebeinet mitt, og jeg visste at jeg var våt – ikke av dampen. Han stilte seg foran meg, og blikket hans gled langs kroppen min. Jeg lot knærne gli fra hverandre. Ikke et ord ble sagt. Ikke et eneste.

Hendene hans var varme og faste da han trakk meg opp. Kroppen min lente seg inn i hans, huden mot huden, og det kilte nedover korsryggen. Jeg snudde meg med ryggen mot ham, og han bøyde meg lett fremover. Badstubenken under hendene mine var varm og slett. Jeg kjente hvordan han presset seg inntil meg, brystkassen hans mot ryggen min, og haken hvilte tungt mot skulderen min et øyeblikk før han lot hånden gli bakover.

Fingrene hans sirklet inn, utforskende. Jeg var allerede så åpen. Klar. Men han ville mer. Jeg vred meg litt mot ham da han førte en fuktig finger bakover. Den gled inn som om kroppen min hadde ventet på akkurat det. Jeg støttet meg hardere mot benken, og han hvisket – med mørk, grov stemme:

– Du vet vi kan bli oppdaget?

Jeg svarte med et stønn. En blanding av frykt og lyst. Hjertet banket så hardt at jeg nesten hørte det i ørene. Og da han presset seg forsiktig mot meg, bakfra, kjente jeg en blanding av smerte og fryd. En tyngde, en fylde, som fikk meg til å bite meg i leppa og lukke øynene.

Det var intenst. Han fylte meg, og jeg måtte kjempe for ikke å la stønnene slippe ut for høyt. Bevegelsene hans var dype, kontrollerte, men med en råhet i rytmen. Jeg kjente hvordan jeg spente meg, tok ham imot – og hvordan han tviholdt i hoftene mine, som om han prøvde å holde igjen trangen til å slippe seg løs.

Og så... lyden av en dør i det fjerne. Ikke vår, men én i nærheten. Stemmer. Vi ble begge stive et øyeblikk, frosset i øyeblikket – og nettopp dét gjorde det enda hetere. Jeg hvisket:

– Ikke stopp.

Og han gjorde ikke det. Han holdt seg tett mot meg og ga meg alt. Jeg kom med en dempet klynk, skjult av dampen, av varmen og treristene under oss. Kroppen min skalv. Han fulgte meg straks etter, med et lavt brøl presset mot halsen min. Han ble stående inni meg et øyeblikk, svetten vår blandet seg med dampen, pusten vår som en symfoni i rommet.

Han trakk seg sakte ut. Jeg ble stående på alle fire, åpen, dryppende, dirrende. Han rakte meg hånden uten et ord. Jeg tok den, reiste meg, snudde meg – og vi smilte. Som om ingenting hadde skjedd. Som om alle andre bare hadde tatt seg en vanlig tur på spa.