Forum

Det hadde vært en sånn dag hvor byen lå innpakket i sol, støv og stillstand. August var på sitt mest innsmigrende. Varm asfalt, søtlige toner av parfyme i trikkelufta, og lyden av et vindu som slo igjen et sted i bakgården. Jeg hadde gått hjem fra jobb med lette steg og hodetelefoner som hvisket R&B i ørene, håret fortsatt fuktig etter å ha stukket hodet under fontenespruten ved Birkelunden i et lite øyeblikk av barnslig glede.

Kollektivet vårt, den skranglete, vakre gamle leiligheten i tredje etasje, luktet som vanlig av nyvasket sengetøy, kokt kaffe og en anelse røkelse fra Tines rom. Jeg kastet jakken på knaggen og sparket av meg sandalene. Føttene mine var varme og støvete. Jeg tok et glass iskald eplejuice, satte meg i vinduskarmen på kjøkkenet og kjente den klissete sødmen bre seg i munnen.

– Du ser farlig tilfreds ut, sa Live fra gangen.

Hun kom inn med den lysegrønne kimonoen hun alltid brukte når hun ikke gadd klær. Stoffet gled langs huden hennes og avslørte mer enn det skjulte. Den var åpen foran, og bare en tynn, sort truse skinte frem under det flytende stoffet. Huden hennes luktet lavendel, sol og en anelse svette. Jeg kjente det når hun lente seg forbi meg og åpnet kjøleskapet.

– Jeg trengte å kjenne at jeg lever, svarte jeg. Og det gjør jeg.

Live smilte, grep en flaske hvitvin og to glass. Vi flyttet oss inn i stua hvor det lave ettermiddagslyset malte mønstre på tregulvet. Sofaen var kjølig og myk mot lårene. Jeg lente hodet tilbake, lukket øynene og smakte på vinen. Syrlig og kald, nesten metallisk i starten, men rund og blomsteraktig i ettersmaken. En perfekt kontrast til den varme huden min.

Tine kom tuslende noen minutter senere. Barbeint, med håret i en løs knute og t-skjorta som alltid hang litt for stort over hoftene hennes. Den gamle med hull nederst. Hun så oss, så glassene, og uten et ord satte hun seg tett inntil meg og lente seg over for å drikke direkte av mitt.

Jasså, lo jeg, det er sånn kveld?

Det er den kvelden, svarte hun lavt. Øynene hennes glitret, og kroppen lå tett inntil min.

Live så på oss og krøp nærmere. Hun la hånden på låret mitt, helt øverst, der huden dirret. Jeg trakk pusten dypt, kjente hvordan det rykket i magen. Tine lente seg mot halsen min og pustet inn duften min. Svette, eplejuice og parfymen jeg hadde hatt på i morges. Jeg lente hodet til siden og slapp henne inn.

Det begynte, som alltid, med de små tingene. En finger langs kragebeinet. En tunge over leppene. En hånd som drøyde litt for lenge. I kollektivet vårt fantes ingen skam i begjæret.

Vi flyttet oss til madrassen på gulvet. Den sto alltid der, myk, lav og stor nok til tre. Et slags felles fristed. Gardinene blafret i et mildt drag. Jeg kunne lukte byen utenfor. Varm asfalt, grillrøyk fra bakgården og Tines hud, som var klam og salt etter sommerdagen.

Live trakk av meg toppen, og huden min rislet i møtet med den kjølige lufta. Fingrene hennes var kalde, men munnen brennhet da hun kysset mellom brystene mine. Der svetten hadde lagt igjen et smakfullt spor. Tine snudde seg, grep brystvorten min med leppene og bet meg lett. Jeg vred meg. En liten gisp slapp ut.

Trusen forsvant. Luften som traff meg var tung av oss, varm, fuktig, ladet.

Live la seg mellom lårene mine. Pusten hennes kilte, tunga var trygg og kjent. Først ertende, så dypere. Hun visste nøyaktig hva hun gjorde. Jeg strakte armene bak hodet og møtte Tines blikk. Hun satt lent mot veggen med hånden under trusen, våt og rød i kinnene. Hun elsket å se på.

– Kom, hvisket jeg.

Tine krøp over meg. Hun plasserte seg over ansiktet mitt og luktet intenst av noe søtt, noe salt, noe rått. Jeg tok imot henne med munnen, tunga, leppene, og hun stønnet lavt, rykket til.

Live tok hånden min og førte den ned mellom beina sine. Hun var glinsende allerede. Fingrene mine gled inn, og kroppen hennes begynte å bevege seg i takt. En rytme dannet seg. Et felles, flytende språk.

Tine skalv da hun kom. Hele kroppen dirret. Jeg smakte henne i hvert fiber av meg. Live tok over plassen hennes og senket hoftene mot munnen min, samtidig som fingrene hennes fant veien inn i meg. Rolige, dype drag som fikk meg til å miste pusten.

Alt eksploderte i kroppen. Ikke som et smell, men som en brennende flod av varme som bredte seg fra tærne og hele veien opp. Jeg holdt fast i Tines hofter. Live stønnet ved øret mitt, og jeg presset meg mot henne som om jeg ville smelte inn.

Vi falt sammen, nakne, varme, klissete av svette og vin. Pusten min roet seg langsomt, men huden min dirret fortsatt.

Et vindpust fikk gardinene til å løfte seg. Utenfor summet byen videre. Inne, i vårt lille fristed, var natten allerede over oss, og vi trengte ikke mer.