Forum

Det var juli i Strømstad. Varm luft hang som et teppe over skjærgården, og sjøen lå stille mellom svaberg og lyng. Tina strakte tærne på verandaen og lot sola varme leggene. Den gamle familiehytta lå avsides, skjermet av furukratt og berg – et fristed uten naboer eller forpliktelser. Denne helgen var det bare henne og Synne.

Og nå – Mike.

Synne kom opp fra vannet, dryppende, med håndkleet slengt over skuldrene. De røde krøllene lå klistret til halsen. Hun smilte på den måten som fikk noe i Tina til å spenne seg lavt i magen.

«Han er her nå,» sa hun. «Mike.»

Tina svarte ikke, men visste det kom til å bli en kveld utenom det vanlige.

Senere satt de alle tre på terrassen. Vinen hadde begynt å gjøre det den skulle. Stemningen var myk. Solen sank bak tretoppene og la lange skygger over bordet. Mike satt lent bakover i stolen, med skjorten delvis kneppet opp, blikket vekslende mellom Tina og Synne.

«Nakenbad?» sa han plutselig. Ordene hang lett i lufta.

«Bare hvis du tør først,» svarte Synne. Øynene glitret.

De løp ned stien, kastet klærne underveis, og stupte i vannet som barn. Latter. Sprut. Hud mot vann. Da de kom opp igjen, var mørket begynt å senke seg. De pakket seg inn i håndklær, og tilbake i hytta var det kun stearinlys som lyste rommet opp.

Vinen fortsatte å flyte. Tøy forsvant sakte. Først Synne – alltid først. Hun reiste seg og lot kjolen gli av skuldrene som silke. Naken, rak i ryggen, med hofter som inviterte. Så Tina, mykere i bevegelsene, med bryst som løftet seg i kveldslufta og en mage hun hadde lært seg å like. Mike så på dem begge. Øynene mørke nå.

Han reiste seg, og ingen sa et ord da han dro av seg klærne, helt til han sto naken og tung foran dem. De visste hva som skulle skje.

Tina lå først, med ryggen mot Mikes bryst, hans armer rundt henne, mens Synne knelte mellom lårene hennes. Lepper og tunge som jobbet målrettet. Mikes hender strøk over brystene hennes, fant brystvortene og lekte med dem, harde og varme. Tina vred seg, stønnet, og da Mike trengte inn i henne bakfra, ble hele kroppen hennes revet med.

Bevegelsene hans var dype og rolige. Synnes munn forlot henne aldri, og samspillet var sømløst – varme fingre, fylt kropp, myke kyss. Tina kom med et stønn som ristet gjennom hele henne. Det var ikke en orgasme. Det var en overgivelse.

Hun falt sammen, pustende, badet i varme og svette. Mike kysset henne i nakken, og Synne la hånden på låret hennes – som et løfte om mer.

Nå var det Synnes tur.

Hun snudde seg, stilte seg på alle fire i sofaen. Ryggen svaiet lett, hoftene hevet – som en invitasjon. Mike stilte seg bak henne, og Tina så hvordan han åpnet en liten tube olje fra bordskuffen. Han visste hva hun likte.

Han begynte med fingre. Tålmodige, varme. Synne svarte med et lavt stønn, senket hodet mot puten. Tina satt ved siden av, strøk hånden over ryggen hennes, kysset henne på skulderen mens Mike jobbet bak henne – forberedt, konsentrert.

Da han gled inn i henne, dypt og kontrollert, løftet hun hodet og pustet ut i et skjelvende stønn. Tina visste nøyaktig hvor han var i henne. Kjent, men alltid intenst.

Mike tok henne med en rytme som bygget seg opp, hoftene hans traff henne tungt. Synne møtte ham, presset seg bakover, grep sofakanten med hvite knoker. Hun kom mens han fortsatt var inne i henne – med et lavt, nesten dyrisk stønn og en risting gjennom hele kroppen. Hun smilte mot puten, som om hun hadde ventet på akkurat dette.

Men Mike var ikke ferdig.

Han satte seg tilbake, brystet hevet, kroppen spent. Tina la seg mellom lårene hans og tok ham i munnen – varm, våt, ivrig. Synne strøk ham over magen, kysset innsiden av låret hans, og snart jobbet de i takt, hver med sitt. Han stønnet dypt nå, lot hodet falle bakover, og da han kom, gjorde han det med et stønn som fylte hele rommet. Det var kraftfullt, utemmet, og Tina kjente det – smaken, trykket, varmen.

De ble liggende sammen etterpå, som en floke av hud og pust. Pledd ble trukket over slitne kropper. Ingen trengte å si noe. Utenfor klukket sjøen mot svaberget, og vinden hadde stilnet.

«Må vi lage frokost i morgen?» spurte Tina lavt.

«Bare hvis han klarer å reise seg,» svarte Synne og lo inn i nakken hennes.