Forum

Jeg har kun venner på sosiale medier aldri noen som kommer på fysisk besøk er bare via Facebook eller andre medier hvorfor har verden blitt slik?

Det kommer jo veldig an på hva man gjør det til selv da. Mange er fornøyd med venner kun på sosiale medier. Som sliter med sosial angst feks. 

Men de fleste ønsker jo venner man møter fysisk. Og da må man selv gjøre en innsats. Dra på besøk, be venner hjem, be venner ut på ting. Har selv en stor vennegjeng men jeg gjør jo noe for å beholde de og finner på masse sammen. 

Venner her på nakentid og venner ellers i livet er 2 vidt forskjellige ting. Vi har mange venner og bekjente, og slekt, men betyr ikke at vi løper ned dørene hos hverandre, men siden vi er et gift par og begge elsker å reise når vi kan, og gjerne til varmere strøk og evt swingersklubber utenlands, så ønsker vi ikke mye mas og besøk fra andre. 

Sitering av innlegg

Snillmann42

Jeg har kun venner på sosiale medier aldri noen som kommer på fysisk besøk er bare via Facebook eller andre medier hvorfor har verden blitt slik?

Mer..

Kjenner meg igjen på et vis, men for min del så forsvant mye av det sosiale livet da jeg ble skilt og nå har jeg i tillegg kuttet ut Facebook, Instagram, Snap, Bluesky osv. Det gjør det ikke noe lettere, men samtidig så må jeg ta mye skyld selv. Jeg har ikke vært flink nok til å ta kontakt og pleie kontakten med venner, så da er det ikke så rart at man blir veldig ensom til tider. Det sosiale livet mitt skjer på jobb egentlig. Men! Jeg går enda på festivaler og konserter, selv om jeg ikke har avtalt med noen andre. Det er kjipere, men skal jeg få med meg noen konserter, så må jeg bare dra alene. Stort sett så treffer jeg kjentfolk der uansett. 

Anyways, det går egentlig ikke an å klage, man må ta jobben selv. Du må invitere, så blir du sikkert invitert selv også, kanskje ikke neste gang, men gangen etter der. Et alternativ er jo selvfølgelig å melde seg på aktiviteter/hobbyer, så kanskje det blir nye venner av det🤷‍♂️ PS. Jeg er ikke god på sånt selv, men vil tro det er noe som kan fungere om man er villig til å prøve og ikke er sosialt tilbakestående🫣

Sitering av innlegg

Romsdalshorny

Kjenner meg igjen på et vis, men for min del så forsvant mye av det sosiale livet da jeg ble skilt og nå har jeg i tillegg kuttet ut Facebook, Instagram, Snap, Bluesky osv. Det gjør det ikke noe lettere, men samtidig så må jeg ta mye skyld selv. Jeg har ikke vært flink nok til å ta kontakt og pleie kontakten med venner, så da er det ikke så rart at man blir veldig ensom til tider. Det sosiale livet mitt skjer på jobb egentlig. Men! Jeg går enda på festivaler og konserter, selv om jeg ikke har avtalt med noen andre. Det er kjipere, men skal jeg få med meg noen konserter, så må jeg bare dra alene. Stort sett så treffer jeg kjentfolk der uansett. 

Anyways, det går egentlig ikke an å klage, man må ta jobben selv. Du må invitere, så blir du sikkert invitert selv også, kanskje ikke neste gang, men gangen etter der. Et alternativ er jo selvfølgelig å melde seg på aktiviteter/hobbyer, så kanskje det blir nye venner av det🤷‍♂️ PS. Jeg er ikke god på sånt selv, men vil tro det er noe som kan fungere om man er villig til å prøve og ikke er sosialt tilbakestående🫣

Mer..

På konserter finner man alltid noen å henge med. Jeg går også alene på konserter. Sist var på Tons, men fant rett etter inngang noen som orket å henge. 

Jeg opplever at ting må planlegges så veldig nå som ikke var så nøye før. Tar man ting på sparket så går ofte ting mye bedre rett og slett fordi da er det ingen som har skrevet manus liksom. Da er veien målet. 

Anbefaler alle å ha en hobby som tar en ut av huset. Er mange klubber med ukentlige treff, eller en kan søke etter folk som har lik interesse og starte en slik klubb sammen med noen 👍

Jeg har to gode venninner jeg snakker mye med og treffer ofte samt gjør ting sammen med. Og så har vi noen par som er våre felles venner som vi sammen gjør ting med. Og en haug med perifere onlinevenner der det er varierende kontakt. Har i tillegg relativt stor familie og svigerfamilie. Og begge sider er noe over middels opptatt av å møtes for sosiale ting. Har også en hobby der jeg omgås mye forskjellige folk. Så jeg føler egentlig jeg har nok folk rundt meg som jeg møter fysisk. 

Skal man ha venner i real life, krever det jo litt av en selv. Han jeg bor med er elendig på sånt, og har dermed mistet de fleste kompiser fra tidligere. Blant annet tidligere kolleger som han før gjorde ting sammen med. Han pleier å uttrykke at det føles noe urettferdig at jeg har gode venninner. Men de har jeg jo fordi jeg pleier jevnlig kontakt. Innimellom "koster" det litt, men det gir jo enormt mye tilbake. Når han ikke gidder ta den jobben så får det nesten bare være sånn.

Som alt her i livet - så er det å både skape vennskap og bevare vennskap noe som krever noe aktive valg og tid fra begge parter. Som andre her har påpekt så kan man fint skape vennskap på tvers av ulike elementer. Ta utgangspunkt i noe du liker å gjøre, som eksempelvis en hobby eller om det er spill eller lignende.

Så kan du aktivt finne frem til mennesker - kanskje online først, slik at man får en vei inn for å skape mer varige vennskap som også kan flyttes ut i den fysiske verden. Men det krever at du er villig til å bruke tid, at du er villig til å lytte - åpne deg og ikke minst, være mottakelig for at man møter mange forskjellige mennesker - ikke alle vil være en match.

Men vi er jo alle skrudd sammen forskjellig. Vi åpnet huset vårt for vilkårlige mennesker fra rundt omkring i hele landet. Det kom 14 mennesker, som den gangen ikke hadde møttes før - bare vært bekjente igjennom ulike nettsamfunn. Det resulterte i at flere fant sammen i vennskap også utenfor skjerm. Skummelt? Javisst. Men også ut av skumle ting kan det komme noe godt!