Forum

Adrenalinet banker, som om vi gjør noe vi ikke burde.

Døren smeller igjen bak oss, og ekkoet sender et støt gjennom oss.

Vi går bestemt gjennom kjellergangene. Betongveggene og nødlysene kaster et smått mystisk skinn over deg. Hånden din er varm i min, og jeg holder grepet stødig, leder deg gjennom korridorene. Stillheten i dette tomme bygget får det til å krible i meg, og jeg ser det i deg også, måten du henger villig lar deg føre. Øynene dine fulle av forventning. Eller er det frykt jeg ser? 

"Kom igjen," sier jeg lavt, og du smiler. Et smil som lover trøbbel. Det er ikke frykt jeg ser i øynene dine altså. 

Ved garderobedøren stopper vi. Jeg drar kortet igjen, taster koden 4, 7, 2, 9. Låsen summer. Jeg dytter opp døren, leder deg inn. Garderoben er svær, skap og speil fanger det lyset fra de gamle lysrørene i taket. Jeg nikker mot dusjrommene. "Dit," sier jeg. Rolig, men tydelig. Du følger, ingen nøling.

Vi smetter inn i det første dusjrommet, og jeg låser døren. Det er litt trangt her. Flisene er kalde under føttene. Jeg skrur på dusjen, varmt vann fosser ut. Dampen varmer opp rommet. Jeg snur meg mot deg, drar deg inntil meg. "Er du nervøs?" hvisker jeg mot øret ditt. Vi er alene, og hvert sekund føles som noe vi har stjålet fra alle andre. Du rister på hodet, men øynene dine er tvetydige.

Jeg presser deg opp mot veggen. Flisene er først kalde mot ryggen din. "Bare slapp av," sier jeg med lav stemme. Du ser på meg. Blikket ditt utfordrer, som om du vil se hva jeg tør. Jeg møter det, presser meg inntil deg, kysser deg bestemt.

Så ryker klærne fort. Vi fomler litt trange knappehull og dampfuktig tøy, men de havner snart i et hjørne på gulvet. Dampen legger seg rundt oss. Huden din glatt og varm under vannet. Jeg holder hendene dine mot veggen et sekund. "Ikke stress," mumler jeg, og du fniser. Jeg slipper hendene dine, og du biter meg i skulderen. Hardt nok til at det svir. Jeg banner lavt, griper deg fastere, dytter deg tilbake mot veggen. Presser leppene mine mot dine, og skiller dem med tungen min. Du svarer kontakt.

Vi er nær ved å snuble i på de glatte flisene. Det gjør det litt kaotisk, men vi gir blaffen. Du klorer meg på ryggen, jeg kjenner det stikke, og jeg griper deg hardere enn jeg mente. Men du bare ler, drar meg nærmere. 

"Hva vil du?" knurrer jeg. Stemmen er anstrengt.

Du svarer ikke, men legger i stedet hånden din på hodet mitt, presser ansiktet mitt ned mot skrittet ditt.

Jeg går ned på kne. Vannet renner over oss, og jeg finner kjønnet ditt med tunga mi. Sakte først, smaker deg, kjenner varmen din. Du stønner, griper hodet mitt, og jeg øker tempoet. Sirkler og suger, mens jeg lar en finger gli inn, krøker den litt, finner det punktet som får deg til å skjelve. Du presser deg mot meg, og jeg jobber gradvis hardere, tunga mi raskere En finger til glir inn, beveger seg i takt.

Du gisper og begynner å riste. Lårene dine strammer seg, og akkurat idet du tipper over kanten, lar jeg tuppen av en finger gli så vidt innenfor analåpningen din. Du stønner høyt, kroppen din rykker, og du kommer, hardt, hardt, mens jeg jobber videre.

Så synker du ned, kneler foran meg. Pusten din går fort. Vi kliner, leppene mine smaker av vann og av deg selv, og det er noe jævlig primalt i det. 

Jeg reiser meg, gir deg et sekund til å puste. Men du ser opp på meg, med sultne øyne, og nøler ikke. Du tar meg i munnen, sakte først, men så dypere. Hendene dine griper rundt rumpeballene mine, og jeg må bite tenna sammen for ikke å miste kontrollen. Det er vått, rått, akkurat sånn det skal være.

Etter en stund reiser du deg, og jeg snur deg rundt, presser deg med ansiktet mot veggen. Ansiktet ditt hviler mot de kalde veggflisene idet du bøyer deg litt, inviterer meg. 

Jeg glir inn i deg. Glatt, bestemt, men kontrollert. Du stønner, lager deilige lyder som virkelig får meg i gang. Du finner klitten sin med fingrene, jobber med deg selv mens jeg pumper. Vi finner en rytme imens vannet renner, dampen fyller rommet og lungene. Stønnene dine blir høyere, og jeg kjenner det bygge seg opp i meg. Du rister igjen, klemmer rundt pikken min, og det tipper over. Vi kommer begge, nesten samtidig. Jeg brøler. Høyt. Farlig høyt. Så høyt at hvis noen er her, så har de hørt det. Jeg gir faen. Akkurat nå er det bare du som betyr noe. Ingen ting annet. 

Vi ramler ned på flisene, hiver etter pusten som om vi har løpt. Og vi ler, sånn skikkelig, som om vi nettopp har lurt hele verden. Vannet fosser fortsatt, dampen er tykk, og jeg drar deg inntil meg, fortsatt andpusten. Dette er vårt hemmelige øyeblikk. Om et kvarter skal vi hver til oss. Til familiene. Ektefeller. Til hverdagen. 

Men akkurat nå er det bare oss to.